Årsrapport 2015

Aldri nede.
Alltid tilgjengelig.
Vi knytter Helse-Norge sammen.

Gode leveranser innbyr til tillit

Norsk Helsenett er hele helse- og omsorgssektorens IKT-verktøy. Målet vårt er å forbedre og forenkle arbeidshverdagen for helsepersonell, og på den måten bidra til økt pasientsikkerhet. Og det gjør vi, hver dag!

Solid drift

I 2015 skjer kommunikasjon, samhandling og dokumentasjon digitalt, og Helsenettet er forutsetningen for at det kan skje. Brukerne av Helsenettet må derfor kunne stole på at de kritiske tjenestene er 100 prosent tilgjengelige, 24/7.

Drift er et område som ofte blir undervurdert, det bare er, det bare skal fungere, men når systemene ikke virker som de skal, blir det krise. Dette gjelder spesielt i sektoren vi leverer tjenester til. Derfor er jeg glad for at vi får gode rapporter på leveransedyktighet, der vi gjennomgående leverer innenfor, eller bedre enn kravene. Det viktigste for oss er at kundene våre får stabil og sikker drift for oppgavene som de skal utføre; det handler tross alt om helse, omsorg, liv eller død.

Nettopp derfor må Helsenettet alltid fungere, selv når alt annet går ned. I 2015 fikk vi på plass det nye kjernenettet som skal knytte helsesektoren sammen med høy kapasitet og sikkerhet. Med tre uavhengige føringsveier mellom de regionale hovedstedene blir kommunikasjonen og tjenesten pålitelig og solid for helsepersonell, pasienter og befolkningen.

Neste generasjon kjernenett er selve fundamentet for realiseringen av «Én innbygger - én journal», der nødvendige helseopplysninger skal kunne følge pasienten gjennom hele pasientforløpet, uavhengig av behandling eller geografi. Visjonen setter en ny dagsorden for organiseringen av norsk helsevesen og pasientopplevelse, og med det nye kjernenettet på plass er vi et stort skritt videre.

I 2015 gjennomførte vi vellykket pilotdrift av Personlig Helsearkiv, som lagrer informasjon og kommunikasjon mellom helsenorge.no og systemer i sektoren, på vegne av innbyggerne. Tjenesten settes i ordinær drift i løpet av 2016.

En organisasjon med vekst i både oppgaver og ansatte må ha gode rutiner for hvordan oppgaver skal løses. I 2015 iverksatte vi Verdikjedeanalyseprosjektet, der vi kartla kundenes behov og forventinger, samt utviklet en felles prosess- og kulturbeskrivelse. Vi gjennomførte også prosjektet «Mer Med» for å skape en bærekraftig plattform for leder- og medarbeiderkultur, og som videre danner grunnlaget for at vi utvikler organisasjonen i riktig retning.

Stadig flere benytter videokonferanse over Helsenettet. Det er spesielt gledelig at vi ser en økt klinisk bruk av tjenesten i året som har gått. Videokonferanse sørger for effektiv drift og informasjonsdeling, og stadig mer er løsningen også et effektivt virkemiddel i en akutt situasjon. Akuttperspektivet ble spesielt tydelig i forbindelse med raset på Svalbard i desember. Da fikk helsepersonellet i Longyearbyen nødvendig bistand fra kolleger ved akuttmottaket i Tromsø, i mange timer. Og det skjedde gjennom videotjenesten vi leverer.

Digitalisert sektor

Vi har tidligere nådd målet om at det skal være elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, sykehus og fastleger. I 2015 styrket vi aktiviteten på området, slik at flere helsetjenester tok i bruk elektronisk meldingsutveksling til å dele pasientinformasjon på en trygg og sikker måte. Vi ser samtidig at flere kommunale helsetjenester ønsker å kunne sende elektroniske meldinger, og vi forventer stor utvikling på området i 2016.

Anerkjennelse til sikkerhetsmiljøet

Vi har et av landets beste sikkerhetsmiljøer i Norsk Helsenett. At vi er troverdige på sikkerhet er en avgjørende faktor, og ett av suksesskriteriene for selskapet videre. Det er viktig for alle systembrukerne våre at de vet at sikkerheten er ivaretatt. Da det nasjonale kompetansesenteret for IKTsikkerhet i helse- og omsorgssektoren ble oppgradert fra HelseCSIRT til HelseCERT i statsbudsjettet for 2016, var det et uttrykk for en enda tydeligere satsing på IKT-sikkerhet i sektoren, men også en anerkjennelse av sikkerhetsmiljøet vårt.

Troverdigheten som Norsk Helsenett har klart å bygge opp de siste årene, blir besvart med flere oppgaver, nye utfordringer, mer arbeid og ansvar. Det møter vi med entusiasme og ydmykhet.

Ved årets slutt var 273 kommuner innrullert i Nasjonalt beskyttelsesprogram for helse- og omsorgssektoren. Det er 105 flere enn året før, men vi har som målsetting at alle Norges 428 kommuner slutter seg til programmet.

Tillitvekkende

Eieren vår, Helse- og omsorgsdepartementet, har stor tiltro til Norsk Helsenett. Tillit er ikke noe som kommer av seg selv, den kommer som en konsekvens av at vi leverer det vi er bedt om gjennom oppdragsbrevene.

Troverdigheten som Norsk Helsenett har klart å bygge opp de siste årene blir besvart med flere oppgaver, nye utfordringer, mer arbeid og ansvar. Det møter vi med entusiasme og ydmykhet. Når vi har fått den tilliten, er det viktig at vi overvåker leveransene godt, for tilliten kan forsvinne hvis kvaliteten går ned.

Toril Bariusdotter Ressem
styreleder

Ingen hvileskjær

En organisasjon som har et leveranseansvar for tjenestenivå, må ha ansatte som er glade i jobben sin. Det henger gjerne sammen – der kundene gir gode tilbakemeldinger, er også ansatte fornøyde.

Det viktigste for oss er at kundene våre får stabil og sikker drift for oppgavene som de skal utføre; det handler tross alt om helse, omsorg liv eller død.

Arbeidsmiljøundersøkelsene viser at vi har god arbeidskultur. Den viser også at våre ansatte scorer høyt på indre motivasjon ved at de ser at de er med på å bidra med noe som har stor betydning for samfunnet.

Selv om vi leverer gode resultater, må vi sørge for å vedlikeholde nivået og være på offensiven i tiden som kommer. Det er alltid forbedringsmuligheter, og vi er godt forberedt til å møte nye utfordringer.

Infrastruktur og drift

Flere kommunikasjonsveier mellom helseaktørene

Brukerne av Helsenettet må kunne stole på at tjenestene er 100 prosent tilgjengelige, 24 timer i døgnet, alle dager, året rundt. For å sikre dette må en alltid pålitelig infrastruktur være på plass. I 2015 har vi jobbet for å utvikle høytilgjengelige løsninger (se faktaboks), nettopp for å styrke de kritiske tjenestene.

Vårt oppdrag

Norsk Helsenett SF skal legge til rette for og være en pådriver for sikker og kostnadseffektiv samhandling gjennom å bidra i det nasjonale arbeidet med å utvikle fremtidsrettede digitale tjenester. I oppdragsbrevet for 2015 ber Helse- og omsorgsdepartementet om at Norsk Helsenett SF skal

  • sørge for sikker, stabil og effektiv drift av Adresseregisteret og de øvrige registrene statsforetaket har driftsansvar for;
  • videreføre arbeidet med videreutvikling av helsenettet med robuste tjenester og tilstrekkelig kapasitet;
  • sørge for sikker, stabil og effektiv drift av den nasjonale helsenorge-portalen og videreutvikle driftsmiljøet for Nasjonal kjernejournal;
  • videreutvikle det nasjonale testsenteret for testing av funksjonalitet i de elektroniske pasientjournalsystemene for hele helse- og omsorgssektoren.

I likhet med resten av samfunnet blir Helse- og omsorgssektoren avhengig av nettbaserte tjenester i sterkt økende grad. I 2015 ble den nye «motorveien» for slike tjenester lagt for å kunne følge utviklingen inn i fremtiden.

Høy leveransekvalitet

Norsk Helsenett drifter en rekke nasjonale tjenester, blant annet helsenorge.no, Nasjonal kjernejournal, meldingsutveksling (EDI)1, helseadministrative registre, nasjonal videotjeneste, pasientreiser og pasientreiseoppgjør. Det var i 2015 stabil drift av alle tjenester, og vi leverte i henhold til – eller bedre enn – avtalt nivå.

Svartiden på kundesenteret har vært noe lengre enn målet gjennom hele året. Vi jobbet aktivt med å forbedre situasjonen og så en positiv utvikling i høst. I slutten av oktober innførte vi to nye tjenester (fristbruddportalen og tilgang til helsekatalogen) som førte til mye ekstra trafikk, som igjen resulterte i lenger svartid. Som følge av dette har vi iverksatt tiltak for å kunne håndtere perioder med stor trafikk, for eksempel når vi innfører nye tjenester.

Bedre og mer effektivt endringsregime

At vi i all hovedsak kan vise til solid drift, skyldes blant annet at vi har forbedret prosessen for tekniske endringer i produksjonsmiljøet vårt. Antallet meldte endringer har økt med 244 prosent, fra i snitt 16 endringer per måned ved innføringen av ny prosess i november 2014, til i snitt 55 endringer per måned ved utgangen av 2015. Antall hasteendringer har sunket fra 45 prosent til 12 prosent i samme periode. Vi ser forbedringer når det gjelder risikovurdering, dokumentasjon og informasjon om endringer, noe som også er en fordel for kundene våre, blant annet fordi vi får færre uønskede hendelser som krever feilretting.

Norges beste nett

2015 var året der et av landets mest solide stamnett kom på plass for å sikre trygg kommunikasjon i helsesektoren. Neste generasjon kjernenett er realisert basert på avtalen med Broadnet. Dette gir oss landsdekkende tilgang til kommunikasjonstjenester i egen optisk kabelinfrastruktur. Det høytilgjengelige kjernenettet gir sektoren langt høyere kapasitet, større sikkerhet mot brudd og en betydelig reduksjon i pris/tjeneste.

Tretten nye knutepunkt har blitt etablert i de regionale hovedstedene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og kravet har vært minimum tre uavhengige føringsveier mellom byene. Med flere mulige føringsveier i nettet blir kommunikasjonen og tjenestene mer robuste. Det nye kjernenettet vil også danne basis for videre utvikling av nettene internt i helseregionene. Prosessen med design og løsningsbeskrivelse for de regionale nettene har startet, og vi ser store muligheter for synergier, både når det gjelder soliditet, kapasitet samt effektiv felles drift.

Registerflytting i mål

Mer enn 5 000 ulike IKT-systemer kommuniserer via Helsenettet. Systemene er avhengige av en rekke forskjellige registre som NHN-Adresseregister, Helsepersonellregisteret og Legestillingsregisteret. I løpet av 2015 har vi styrket driftsmiljøet for registrene ved å oppgradere programvare. Vi deltar i programmet «Felles infrastruktur» (FIA), som er igangsatt av Helsedirektoratet for å avdekke og løse svakheter innen elektronisk meldingsutveksling over Helsenettet.

Vi innfridde den ambisiøse målsettingen om å flytte driften av kvalitetsregisterplattformen Medisinsk registreringssystem (MRS) til våre driftsmiljø i løpet av året. Nå drifter vi femten kvalitetsregistre. Dette er registre som blant annet bidrar til å gi svar på hvilken behandling som er best for pasientene, og til rangering av sykehusene etter kvalitet.

Kjernejournal redder liv

Nasjonal kjernejournal gir innbyggere og behandlere tilgang til og kontroll med kritisk helseinformasjon. Det er Norsk Helsenett som drifter løsningen som startet som et pilotprosjekt i Trondheim i 2013. I 2015 har vi i hovedsak jobbet med å etablere gode rutiner og normal drift. I løpet av året bidro vi til at mer enn halvparten av befolkningen fikk tilgang til egen kjernejournal. Krafttaket vil komme i 2016 når Nasjonal kjernejournal innføres for alle innbyggere, over hele landet.

Legehjelp over video

Vi driver landets største videokonferansetjeneste. Administrativ bruk av tjenesten utgjør fortsatt størsteparten av samtalene over Helsenettet, men vi ser at stadig flere bruker videokonferanse i klinisk sammenheng. Det gjelder blant annet i undervisning, ved kompetanseheving fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, og ikke minst akuttmedisinsk bruk. Det siste ble spesielt synliggjort under rasulykken på Svalbard 19. desember, da leger i akuttmottaket ved Universitetssykehuset i Tromsø bisto legene ved sykehuset i Longyearbyen i over ni timer ved hjelp av vårt videokonferanseutstyr.

Trafikkmengden i 2015 var på 170 000 timer fordelt på 111 900 samtaler. Det er en økning på 23 prosent fra 2014. Antall videostudio koblet til tjenesten økte med 207 enheter, til totalt 1 246.

Driften i 2015 var preget av stor aktivitet og arbeid med nasjonal rammeavtale. Rammeavtalen med Atea på videokonferanseutstyr og- tjenester for hele sektoren kom på plass på slutten av året.

Videreutvikler testsenteret

Effektiv digital samhandling er avhengig av at ulike journal- og laboratoriesystemer kommuniserer med hverandre, og forutsetningen for at vi oppnår høy kvalitet er at elektroniske meldinger testes før de blir tatt i bruk.

I 2013 fikk vi i oppdrag å etablere et nasjonalt testsenter for elektroniske meldinger, meldingsutveksling og løsninger for øvrig. Dette arbeidet var mer omfattende enn vi forstod innledningsvis, og den opprinnelige modellen ble forkastet i 2014 fordi den var for lite fleksibel for brukerne. Vi startet utviklingen av en ny modell, men i april 2015 gjennomførte vi en test som viste at heller ikke denne fungerte etter hensikten. På basis av testresultatene brukte vi resten av året til å videreutvikle testmetodikken. Løsningen er nå klar for en trinnvis realisering i løpet av 2016. Parallelt med dette har vi, i samarbeid med Helsedirektoratet, startet en prosess for å flytte deres testløsninger over til vårt driftsmiljø.

Bruk av videokonferanser øker

Antall videostudio koblet til tjenesten økte med 207 enheter til totalt 1246 i løpet av 2015.

Informasjonssikkerhet

Statsautorisert hacking avdekker sårbarheter

Norsk Helsnett drifter helse- og omsorgssektorens kompetansesenter for informasjonssikkerhet. Senterets oppgave er å oppdage, forebygge og håndtere datainnbrudd og andre uønskede IKT-hendelser i sektoren – oppgaver som blir stadig viktigere i en digital verden med stadig mer utspekulerte trusselaktører.

Vårt oppdrag

Norsk Helsenett SF skal sørge for en sikker IKT-infrastruktur for effektiv elektronisk samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. I oppdragsbrevet for 2015 ber Helseog omsorgsdepartementet om at Norsk Helsenett SF skal

  • bidra til det nasjonale arbeidet med informasjonssikkerhet gjennom drift og videreutvikling av de helseadministrative registrene som grunnlag for den nasjonale sikkerhetsinfrastrukturen;
  • bistå Helsedirektoratet i utviklingen av nasjonale tjenester for ivaretakelsen av identitetsforvaltning, sporbarhet og tilgangsstyring;
  • sørge for at HelseCSIRT1 driftes og videreutvikles i henhold til planer og på bakgrunn av risikovurderinger, og i samarbeid med aktuelle aktører i helse- og omsorgssektoren.

Kompetanseforum

Kompetansesenteret HelseCSIRT sørget i 2015 for å samle og spre kompetanse om IKT-trusler og hvordan sektoren kan beskytte seg mot dem. Gjennom kontinuerlig monitorering av trafikken i Helsenettet avdekket HelseCSIRT innbrudd og andre svakheter i sektorens datasystemer. Virksomhetene som ble berørt ble varslet om funnene, slik at det var mulig å iverksette mottiltak.

Som et utrykk for en enda tydeligere satsing på IKT-sikkerhet i sektoren, blir HelseCSIRT oppgradert til HelseCERT fra 1.1.2016, jf. statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober 2015.

I 2015 fikk HelseCSIRT oppgaven med å etablere et nasjonalt kompetanseforum for IKT i helse- og omsorgssektoren. Forumet, som hadde sitt første møte i august, bidrar til erfaringsutveksling, kompetansespredning og diskusjon rundt fremtidige løsninger og bruk av felleskomponenter.Representanter fra en rekke ulike aktører i sektoren, blant annet Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Normsekretariatet, driftsorganisasjoner fra de regionale helseforetakene og kommuner, deltok i forumet.

Statsautorisert hacking

Et av HelseCSIRTs satsingsområder i 2015 var å gjennomføre inntrengingstester (penetrasjonstester) i sektoren. Dette ble innført som en ny tjeneste på oppdrag fra eier i 2014 og innført på slutten av året. Testene innebærer at vi, etter avtale, forøker å bryte oss inn i datasystemene til en annen aktør. Vi prøver både å bryte oss gjennom forsvarssystemene fra utsiden, og vi tester hvilke system/data vi kan få tilgang til hvis vi hadde klart å komme oss på innsiden. Slike tester skjer i samarbeid med den virksomheten det gjelder, og hensikten er å se om det ville være mulig for fiendtlige aktører å finne og utnytte sårbarheter.

Denne «statsautoriserte hackingen» bidrar til å identifisere sårbarheter i virksomhetenes egne systemer, og målet er å gjøre dem mer motstandsdyktig mot datainnbrudd. Resultatet fra inntrengingstesten oppsummeres i en rapport som gir et godt og forståelig bilde av situasjonen, samt et solid grunnlag for å prioritere konkrete sikringstiltak. HelseCSIRT har gjennomført flere slike tester, og en rekke sikkerhetshull er lukket. Dette er en tjeneste som er godt mottatt, og som etterspørres oftere og av flere. Testene bidrar til økt forståelse for de truslene virksomhetene står ovenfor, og hvordan det er mulig å gjøre det vanskeligere å bryte sikkerheten. Vi ser også at testene gir utbytte for dem som driver med monitorering, og som skal oppdage og håndtere angrep.

I 2015 gjennomførte HelseCSIRT inntrengingstester mot helseforetak i alle helseregioner, alle fire IKT- driftsselskap og Norsk Helsenett.

Fremover vil HelseCERT også utføre inntrengingstester mot trådløse nettverk og medisinskteknisk utstyr.

Ingen større angrep

Vi opplevde ingen større angrep på helsesektoren i 2015. HelseCSIRTs overvåking av Helsenettet viser at det i fjor var 263 hendelser der en ekstern trusselaktør fikk kontroll over en datamaskin knyttet til Helsenettet. Dette er en svak økning fra 2014, da det ble registrert 246 tilsvarende hendelser. På tross av økningen er antallet fortsatt svært lavt i forhold til antall brukere i sektoren.

Rundt halvparten av hendelsene som er blitt varslet, er knyttet til såkalte «løsepengevirus». Dette er virus som krypterer - eller låser - filene, og det blir forlangt løsepenger for å få filene tilbake. I tillegg ser man en god del nettbanktrojanere og spionprogramvare. Vi ser at virksomhetene i helse- og omsorgssektoren er godt beskyttet mot innbrudd fra utsiden, til tross for at datakriminalitet har rammet bredt i året som har gått, slik det har skjedd også i andre bransjer.

Både sykehus, kommuner og mindre legekontor er blitt utsatt for angrep. Den største trusselen er fremdeles datamaskiner som blir infisert gjennom uvøren bruk av e-post, minnepinner eller nettleser.

Flere med i Nasjonalt beskyttelsesprogram

Nasjonalt beskyttelsesprogram (NBP) beskytter de regionale helseforetakene, helseforetakene og driftsselskapene for hver region.

I løpet av 2015 økte antallet kommuner som var innrullert i NBP fra 168 til 273. Vi utfører sårbarhetsskanning mot alle disse kommunene, og vi har en målsetting om at alle kommuner skal bli med. Norsk Helsenett vil fortsette arbeidet med å knytte til seg flere i programmet. Vi følger opp ulike kunder når det gjelder etterlevelse av krav i Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren (Normen).

I 2015 er det gjennomført 24 sikkerhetssamtaler hos våre kunder: tre private sykehus, to tredjepartsleverandører, 18 kommuner og ett helseforetak. Sikkerhetssamtalene har ikke avdekket vesentlige avvik, men har i flere tilfeller gitt grunnlag for forbedringer hos kunden. Vi får tilbakemelding om at det oppleves som nyttig for våre kunder å gjennomføre slike sikkerhetssamtaler.

Samarbeid utenfor landets grenser

HelseCSIRT samarbeidet også i 2015 tett med mange informasjonssikkerhetsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Dette medførte en utstrakt deling av trussel- og sårbarhetsinformasjon, blant annet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NorCERT, og andre sektorers CSIRT-er.

Flere kommuner deltar i Nasjonalt beskyttelsesprogram

Nasjonalt beskyttelsesprogram for helse- og omsorgssektoren ble etablert i 2012.

24 sikkerhetssamtaler med våre kunder i løpet av 2015

Elektronisk meldingsutveksling

Flere behandlere sender elektroniske meldinger

Norsk Helsenett skal tilrettelegge for sikker og effektiv digital samhandling mellom kommuner, sykehus, fastleger og øvrige aktører i helse- og omsorgssektoren. I 2015 styrket vi aktiviteten på området slik at flere tok i bruk elektroniske meldinger.

Vårt oppdrag

Norsk Helsenett SF skal bistå aktørene i forbindelse med utbredelse av elektroniske meldinger og ha et nasjonalt ansvar for forvaltning av elektroniske meldinger. I oppdragsbrevet for 2015 ber Helse- og omsorgsdepartementet om at Norsk Helsenett SF skal

  • videreføre arbeidet med etablering av forvaltningsregime for bruk og vedlikehold av elektroniske meldinger;
  • sørge for at den kompetansen og de nettverk som er etablert i Kommunal utbredelse (KomUT) videreføres, som en del av dette kan det ytes tilskudd til nettverkene. Arbeidet skal støtte opp under videreutvikling av elektronisk samhandling og nye IKT-satsinger i kommunesektoren innenfor informasjonsdeling og velferdsteknologi.

I perioden 2012–2014 rettet vi innsatsen mot kommunene, slik at de skulle komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. (KomUT-nettverket). For perioden 2015–2017 er mandatet utvidet og omfatter både kjernejournal, velferdsteknologi og korrekt bruk av og oppføring i adresseregisteret.

For å lykkes med elektronisk meldingsutveksling er det flere forutsetninger som må være på plass. Mange kommuner mangler tekniske ressurser, det er uklare nasjonale retningslinjer og standarder, og det elektroniske meldingssystemet implementeres ulikt i sektoren. Dette gjør det krevende å iverksette meldingsutvekslingen fullt ut.

Det er behov for å rydde og fastsette regler og metodikk for elektronisk samhandling. Dette vil vi intensivere i 2016, og det samme gjør Direktoratet for e-helse.

Det ble gitt tilskudd på 21 millioner kroner til 27 kommuner i KomUT-nettverket i 2015. Gjennom dette nettverket når vi alle landets 428 kommuner.

Mer og fler

Mens vi i 2014 nådde målet om at alle norske kommuner1 sender pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) elektronisk, var 2015 året med utvikling på mange andre områder innen elektronisk meldingsutveksling: flere meldinger og flere meldingstyper i flere tjenester.

Den positive utviklingen skyldes i hovedsak innsatsen til KomUT, som har satt i gang en rekke tiltak for å få flere kommunale enheter til å dele pasientopplysninger elektronisk.

Per 31.12.2015 kunne 287 av landets 428 kommuner sende og motta epikriser fra sykehusene. Det er 15 prosent flere enn året før, men det er fortsatt mye arbeid igjen. Det er vesentlig at alle kommuner sender og mottar epikriser elektronisk. Vi vil styrke innsatsen opp mot KomUT i 2016, blant annet med å følge opp sykehusene og journalleverandørene tettere. Det er til syvende og sist den enkelte kommune selv som beslutter, men Norsk Helsenett kan påvirke gjennom KomUT, som kommunene har tillit til. KomUT har kompetanse som den enkelte kommune ofte mangler, særlig små kommuner. I 2015 tok flere kommunale helsetjenester, som legevakt, øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) og psykisk kommunehelsetjeneste i bruk elektronisk meldingsutveksling. Innen utgangen av året var nesten halvparten (47 prosent) av alle kommunale legevakter i gang med dette.

Vi ser en positiv smitteeffekt i kommunale helsetjenester, og flere tjenester ønsker å ta i bruk system som muliggjør bruk av elektroniske meldinger.Økningen har vært størst innen psykiatri, kommunal legevakt og ØHD etter at de tok i bruk meldingssystemet. Vi forventer en raskere utvikling i 2016.

Mens 99 prosent av pleie- og omsorgstjenestene i somatikken delte pasientopplysninger elektronisk, utvekslet 83 prosent av kommunene informasjon på denne måten innen psykiatritjenesten.

Helse- og omsorgssektoren er digitalisert

Meldingstelleren vår viser at det ble sendt nesten 170 millioner medisinske meldinger gjennom Helsenettet i 2015. Det er nesten 7 prosent flere enn året før. Det er fortsatt stor variasjon når det gjelder kommunenes muligheter til å kommunisere elektronisk. Av ulike årsaker kan ikke alle tjenester i en kommune dele pasientinfomasjon på denne måten. For eksempel kan ulike journalsystem føre til at enheter i samme kommune ikke klarer å dele pasientinformasjon med hverandre, eller med andre deler av helsetjenesten, som for eksempel sykehus. Vi har fulgt opp fremdriften på kommunal side og mot fastlegene. I tillegg har vi hatt kvartalsvise statusmøter med de regionale helseforetakene og kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, med tanke på å øke den meldingsbaserte samhandlingen.

Full dekning

En forutsetning for at man skal få til enkel, sikker og effektiv kommunikasjon, er at man benytter entydige og ensartede adresser. I Helsenettet skal alle aktørene være registrert i, og bruke, NHNAdresseregister. Registeret legger til rette for at alle meldinger som sendes kommer frem til rett mottager. OSEAN-prosjektet2 som hadde som mål å sikre automatisk oppdatering av adresseinformasjonen i registeret, ble avsluttet i 2015.

Da prosjektet ble avsluttet var 1 687 registrerte legekontor integrert med adresseregisteret. 320 legekontor var ikke klare for installasjon av OSEAN på grunn av interne forhold på legekontoret, eller at journalsystem som ikke kan kobles til adresseregisteret.

1. september iverksatte Helse- og omsorgsdepartementet forskriften om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren, som blant annet krever at virksomhetene skal ha oppdatert elektronisk adresse i NHN-Adresseregister.

På bakgrunn av dette konsentrerte vi innsatsen mot å få sektoren til å ta i bruk de nye IKT-standardene, og intensiverte jobben med enhetlig adressering. I den forbindelse har vi deltatt aktivt i Program for felles infrastruktur (FIA Samhandling), som er et fellesprosjekt mellom Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, KS og Norsk Helsenett.

God utvikling

Digital samhandling er avhengig av at ulike journalog laboratoriesystemer kommuniserer med hverandre. Forutsetningen for effektiv pasientbehandling med god kvalitet er at de elektroniske meldingene testes før de tas i bruk. I løpet av 2015 har kvaliteten på Godkjenningsordningen for elektroniske meldinger blitt forbedret. Vi gjennomførte godkjenninger på ti ulike journalsystemer i løpet av året, og vi samarbeidet godt med systemleverandørene.

Ser vi året under ett, har det skjedd mye positivt som styrket den digitale samhandlingen. I 2015 opplevde vi at kommunene i mye større grad tok i bruk elektronisk meldingsutveksling innen flere helsetjenester – en utvikling vi vil se også i 2016.

Norske kommuner bruker elektronisk meldingsutveksling på stadig flere områder

Ny tidsalder for Norsk Helsenett

Verden slik vi kjenner den er i forandring, og det er større uro og usikkerhet ved inngangen til 2016 enn på mange år. Vår spesielle norske økonomiske situasjon er trolig over. Det betyr at vi forbereder oss på og tilpasser oss en ny virkelighet, som individ og selskap. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt oss om å etablere et tjenestesenter for anskaffelser, IKT og arkiv/dokumentforvaltning. Derfor blir 2016 et spesielt omskiftelig år for Norsk Helsenett. Vi får nye kolleger, nye arbeidsoppgaver og helt nye kunder. Det er utfordrende på mange områder, men det er først og fremst en stor mulighet, og en oppgave vi skal og må løse på best mulig måte.

Det er utfordrende å doble antall ansatte i løpet av de to kommende årene, men det er først og fremst en fantastisk mulighet.

Sikrer solid drift

Etableringen av et Oslo-basert tjenestesenter kommer til å medføre store endringer i organisasjonen. Samtidig er det en absolutt forutsetning at vi opprettholder driften av kjernetjenestene til helse- og omsorgssektoren på et minst like godt nivå som i dag. Nye oppgaver skal ikke gå på bekostning av gamle – snarere tvert om. Vi skal skjerme kjernevirksomheten, men samtidig skal vi omstille oss og drive mer effektivt, både på organisatorisk, operasjonelt og økonomisk nivå. På sikt skal vi styrke begge sider, både helsedelen og tjenestedelen, ved å utnytte kapasitet og kompetanse bedre enn i dag.

Kjernenettet i drift

I 2015 ble Neste generasjon kjernenett realisert. I 2016 setter vi trafikk på det nye kjernenettet, noe som representerer et stort løft for oss og sektoren. Kjernenettet bidrar til økt sikkerhet, høyere kvalitet, bedre samordning og reduserte kostnader. Det er første steg i retning høytilgjengelige tjenester – visjonen om 100 prosent tilgjengelighet, 24/7.

Kjernenettet er første steg i retning høytilgjengelige tjenester – visjonen om 100 prosent tilgjengelighet, 24/7.

Mer smidig

Vi er en kunnskaps- og endringsbedrift og arbeidet med prosesser og kultur avsluttes aldri, det tar bare nye retninger. Vi har innført programmet «Mer Smidig», der målet er å skape en mer endringsdyktig og smidig organisasjon, som igjen fører til at vi får solide og levende prosesser.

Det er utfordrende å doble antall ansatte i løpet av de to kommende årene, men det er først og fremst en fantastisk mulighet. Nå får vi virkelig testet vår egen kultur, samtidig som vi kan lære og ta imot alle gode impulser fra våre nye kolleger. Det kommer til å bli bra ettersom det er i krysningspunktet mellom ulike anskuelser og tradisjoner at ny og foredlet kunnskap og kultur oppstår. Vi gleder oss til å møte nye kolleger med annen erfaring, kompetanse og virkelighetsforståelse, og hvor vi sammen kan bli en enda bedre leverandør til glede for sektoren.

Tydelig og aktiv

Sentrale kunder og samarbeidsparter har den siste tiden utfordret oss på å spille en mer aktiv og foroverlent rolle; ta selvstendige endringsinitiativ og peke på nye oppgaver og områder hvor vi kan bidra. Vi leser det først og fremst som et tegn på tillit og så skal vi gjøre det vi kan for å møte utfordringene.

Vi skal lykkes

Arbeidet med konsernmodell og tjenestesenter vil nødvendigvis ta tid og fokus i 2016, ikke fra helsedelen av tjenestene vi leverer, men fra Norsk Helsenett som helhet. Det er helt avgjørende at vi lykkes med å etablere et topp tjenestesenter, både av hensyn til vår eier og oppdragsgiver, til kundene som er avhengige av velfungerende tjenester og til alle ansatte som skal oppleve å lykkes i hverdagen.

Det viktigste vi har klart i fellesskap gjennom vår historie, er å bygge en organisasjon hvor vi sammen har tro på det vi gjør, og på hverandre. At styrken i en organisasjon ligger i de ansatte er fort en klisje, men for oss gjelder dette i nesten ekstrem grad – noe vi kan være stolte over, og som vi skal gjøre alt for å opprettholde og utvikle videre i årene som kommer. Derfor har jeg stor tro på at vi kan gå spente og forventningsfulle og med stor trygghet inn i et nytt år.

Håkon Grimstad
administrerende direktør

Årsberetning

Virksomhetens art og hvor den drives

Norsk Helsenett AS ble opprettet av de fire regionale helseforetakene i oktober 2004. Norsk Helsenett SF ble stiftet 1. juli 2009. Stifteren var staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, og 30. oktober 2009 ble all virksomhet i Norsk Helsenett AS overdratt til statsforetaket. Foretaket er heleid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet.

Norsk Helsenett SF er opprettet for å levere og videreutvikle en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle deler av helse- og omsorgssektoren. Statsforetakets hovedkontor ligger i Trondheim, med avdelingskontorer i Tromsø og Oslo.

Samfunnsansvar

Statsforetakets formål innebærer at vi skal være en pådriver for utvikling av nye IKT-tjenester, som gir bedre pasientbehandling og mer effektive pasientforløp. Med effektiv og sikker drift, og alltid i dialog med brukerne, skal vi legge til rette for effektivisering, forenkling og kvalitetssikring av IKT-tjenester til beste for pasienter, helsepersonell og befolkningen for øvrig. Vi skal kontinuerlig følge med på tilstanden i Helsenettet, for å forebygge og avhjelpe uønskede IKT-sikkerhetshendelser.

Vurdering av eneretten

Foretaksprotokollen fra 1.7.2009 tydeliggjør at Norsk Helsenett SF skal utføre samfunnsoppgaver på vegne av staten i tråd med de styringskrav staten fremsetter i foretaksmøtet. Statsforetaket er tildelt en enerett fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Styret vurderer at den operative virksomheten i 2015 ligger innenfor statsforetakets pålagte tjenesteoppdrag og innenfor rammen av tildelt enerett.

Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet er, etter styrets oppfatning, godt. Foretaket inngikk IA-avtale i 2011.

Det totale sykefraværet var i 2015 3,69 %. Egenmeldt sykefravær var 1,43 %, mens legemeldt sykefravær utgjorde 2,26 %. Sykefraværet ligger godt under gjennomsnittet for bedrifter innenfor informasjonsog kommunikasjonsbransjen, ifølge SSBs sykefraværsstatistikk. Det har ikke blitt rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen.

Likestilling

Statsforetaket har 172 ansatte (inklusive tre lærlinger), tilsvarende 166,45 årsverk, ved utgangen av 2015. Av disse er 19 % kvinner og 81 % menn. Ledergruppen er representert med 25 % kvinner og 75 % menn.

I 2015 har 12 ansatte sluttet, mens 28 personer er ansatt.

Styret er representert med 57 % kvinner og 43 % menn.

Norsk Helsenett SF gjennomfører rekrutteringsprosesser i henhold til gjeldende lovgivning innenfor områdene arbeidsmiljø og diskriminering.

Statsforetaket jobber med å fremme likestilling og inkludering, og tilrettelegger for arbeidstakere ved behov. Det betyr at statsforetaket legger til rette for nye medarbeidere med nedsatt funksjonsevne eller etnisk minoritetsbakgrunn.

7,6 % av de ansatte har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, hvorav 3,5 % kommer fra EU/EØS-land og 4,1 % fra land utenfor EU/EØS. Vi har ingen ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Påvirkning av ytre miljø

Statsforetaket har kassaksjonsrutiner for elektroniske artikler som både ivaretar miljø- og informasjonssikkerhetsmessige forhold.

Økonomisk resultat

Norsk Helsenett SF har ikke som formål å skaffe eierne økonomisk avkastning.

Omsetningen for 2015 var 366 435 576 kroner, og årsresultatet viser et overskudd på 6 832 572 kroner.

Årsresultatet øker foretakets egenkapital, og medfører en solid egenkapitalandel på 51 %. Egenkapitalen gir foretaket god evne til å gjennomføre nødvendige investeringer som følge av behov i sektoren. Styret anser egenkapitalen som tilfredsstillende ut fra foretakets formål og drift.

Foretakets likviditet anses som god, og likviditetsbeholdningen ved utgangen av året var på 120 136 877 kroner. Likviditetsbeholdningen er plassert i bank.

Norsk Helsenett SF har ikke tatt opp langsiktige lån i 2015, eller i tidligere år.

Markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko

Statsforetaket har god egenkapital og likviditet, samt er tildelt enerett fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det vesentligste av kundene er enheter i Helse-Norge. Styret anser derfor at foretaket har begrenset markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter

Statsforetaket har ikke egne forsknings- og utviklingsaktiviteter utover det som vedrører utvikling av egne tjenester.

Fortsatt drift

I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet.

Fremdtidsutsikter

Det overordnede oppdraget til Norsk Helsenett SF er å ivareta nasjonale interesser knyttet til drift og utvikling av IKT-infrastruktur, og å være en pådriver for trygg og kostnadseffektiv elektronisk samhandling. Statsforetaket skal sørge for at infrastrukturen er trygg, og skal bidra til kvalitetssikring av elektroniske tjenester. Videre skal statsforetaket understøtte elektronisk kommunikasjon mellom alle aktørene i helse- og omsorgssektoren.

Sektorens behov er grunnlaget for videreutvikling av virksomheten. Etablering og drift av flere tjenester er høyt prioritert.

Norsk Helsenett SFs strategi, Strategi 2020, gir føringer for den langsiktige retningen på selskapets utvikling.

Disponering av årets resultat

Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Norsk Helsenett SF har et overskudd på 6 832 572 kroner som foreslås overført til annen egenkapital.

Last ned hele årsrapporten som PDF
Inneholder i tillegg resultatregnskap, balanse, kontantstrømanalyse, noter og melding fra revisor.

topp